Her er Kjell og hans reisekameraters vurdering av sykkeltur med ballongferd i Loiredalen:

Arrangementet/opplegget
Veldig bra! Alt med logistikken fungerte prikkfritt. Syklene sto klare da vi ankom første hotellet (i Blois) med alt utstyret, alle hotellrommene sto klare, voucherene og informasjonen lå klar, bagasjen ble fraktet uten at vi la merke til det og var klar i god tid før vi ankom neste hotell, middagene var klare, kart og koordinatene/løypa fungerte, etc. Og syklene ble levert inn den dagen vi dro på det siste hotellet, i Amboise. Egentlig ingenting å sette fingeren på her, altså. Dette kan dere!

Det var kun to små hendelser, som for så vidt var helt ubetydelige: Jeg hadde informert guttene om at vi måtte sette ut bagasjen innen kl 09 hver morgen, slik som du hadde informert meg. Men, så var det et par av dem som hadde lest i den ene brosjyren vi fikk utdelt at fristen var kl 10, og hadde dermed ikke satt ut bagasjen da den ble hentet kl 09.47. Dermed fikk vi jo et problem. Men hotellresepsjonisten (i Blois) fikset det hele elegant, og hun ringte til transportbilen (han var jo ikke kommet langt), som da snudde og plukket opp bagasjen likevel. Det var smidig og raskt håndtert. Og det er mulig det uansett var vår egen skyld (jeg husker ikke den eksakte ordlyden i den brosjyren).

Den andre lille hendelsen var at hotellet for andre natten (i Cheverny) ikke hadde gjort klart med twin beds – det var kun en stor dobbeltseng på det ene rommet. Men, vi sa bare i fra med en gang, og så fikset resepsjonisten rommet til et twin rom mens vi spiste middag. Ellers var det ikke det minste å sette fingeren på.

Og jeg vil gjerne trekke frem den gode servicen på hotellene. Det var jo riktignok 4-stjernes hotell, som man gjerne forventer litt mer av, men jeg var likevel meget godt fornøyd. På det første hotellet kom vi frem meget sent. Flyet til Paris var forsinket en time, og det var nesten midnatt da vi ankom hotellet. Resepsjonisten (han så oss vel an) foreslo på eget initiativ at vi tok en liten runde ut, og viste oss raskt på et kart hvor det var noen gode puber rett i nærheten, og deriblant et som også brygget sitt eget øl. Og vi fulgte oppfordringen hans, og fikk en fin liten opplevelse før vi tok kvelden. Og dette hadde ikke vi funnet ut av på egen hånd.

På det andre hotellet (i Cheverny) vil jeg særlig trekke frem at vi fikk sitte så lenge vi ville ved bordet etter middag, og vi var nok en ørliten tanke mer høylytte enn de andre bordene også, uten problem. Vi fikk så gå i baren rett ved og fortsatte med noen drinker etterpå. Betjeningen kom og vartet oss opp uten det minste problem, og holdt på til det ble meget sent. Da vi var klare til å bryte opp viste det seg at betjeningen bare hadde slukket lysene ellers, og hadde dratt. Men de ville ikke ødelegge stunden vår likevel. Regningen ble bare lagt diskret i resepsjonen.

På det tredje hotellet (i Amboise) ble det litt mye om og men med den middagen. Vi hadde jo først fått endret den til siste kvelden pga ballongferden den første kvelden, men så viste det seg at ballongferden måtte utsettes pga sykdom. Dermed ble det ballongferd den andre dagen likevel, og vi fikk da utsatt middagen til så sent som mulig på kvelden. Så, da vi skulle til å ta av med ballongferden, mente den arrangøren at vi neppe kom til å rekke middagen, så jeg ringte hotellet/restauranten for å kansellere. Men der foreslo de at de kunne lage klar en kald hovedrett som sto klare når vi så kom tilbake. Det var jo god service. Men, så viste det seg at vi kom oss tilbake til hotellet omtrent som først planlagt likevel. Jeg stakk innom restauranten for å høre hva som da var mulig, og det var «ingen problem!» – bordet vårt sto klart, og vi kunne da likevel få varm middag iht et knippe retter og menyen deres. Etter middag ble det jo en tur i baren for noen drinker igjen, og det var samme gjengen som betjente baren. Og vi fikk full service. Til slutt, da det var blitt meget sent, kom de bare og satte restene av ginflaskene på bordet, sa god natt og smilte og så gikk de. Dette er en service, tilpasningsevne og ikke minst holdning jeg ikke har sett hver gang jeg har vært i Frankrike, for å si det litt forsiktig. Jeg var storveis imponert. Det var spesielt en kar med skjegg der (jeg fikk jo ikke navnet) som var sentral i både serveringen og i baren som var imponerende serviceinnstilt mot oss.

Hotellene
Hotellene hadde en meget god beliggenhet, alle sammen. Svært sentral beliggenhet. Rommene var også romslige, og hadde den utrustningen men gjerne forventer. Renholdet var også godt. Stilen var gjerne litt eldre og ærverdig. Servicen har jeg omtalt tidligere. Det var også meget gode restauranter på alle tre hotellene. I Blois tok vi lunsj der før vi syklet, så vi fikk prøvd den også. Helt utmerket alle sammen. Det var kun i Amboise vi rakk å prøve noe av tilleggstilbudene, og da ble det en tur i utebassenget.

Sykkelrutene
Vi fulgte forslaget med en rute fra Blois til (Cours) Cheverny via Chambord. Det var litt mye småveier, og noen mente at syklene var litt tunge (noen av oss har drevet med sykkelløp helt frem til nå, og de er nok mest vant til lette racere), og at det var vanskelig å holde et godt tempo. Det ble litt raskere kjøring etter Chambord, men jeg er usikker på om det var pga at veien ble bedre eller om det var den stoppen i Chambord, med litt vinsmaking, som gjorde susen.. Men det var litt mye småveier, litt dårlig dekke, og ikke minst mye skog på den etappen (noen mente vi like godt kunne dratt til Finland…). Den andre dagen, derimot, fra Cheverny til Amboise, fikk vi bedre veier, og ikke minst, et landskap som vi mer forventet – med vinranker stadig vekk. Det ble også enklere å holde et høyere tempo de gangene vi ønsket å tråkke til litt. Den tredje dagen fulgte vi ikke forslaget, men syklet og løp litt på egen hånd i stedet. Og det var helt fint. Det var generelt litt mye skifte av veier, på kryss og tvers, så vi var avhengig av å følge med på den app’n du sendte, supplert med google maps og merking av sykkelveiene langs veien (med små grønne skilt). Det gikk fint for oss, men kan nok muligens være noe krevende for noen. Men, det var lite biltrafikk på våre veier, og det var jo flott.

Nå må det nevnes at vi var utrolig heldig med været under turen. Det regnet da vi kjørte fra flyplassen til Blois, og så regnet det igjen da vi var kommet inn på terminalen på CDG på returen. Under selve oppholdet var det bare sol eller lettskyet, ingen nedbør, svak vind og temperaturer på 21-31 grader. Vi syklet i bar overkropp andre og tredje dagen. Helt fantastisk! Jeg hadde jo fulgt med værmeldinger derfra, ja, faktisk i tre år nå, og jeg vet at det kan bli både kaldt og regnfullt litt ute i september.

Opplevelser
Utenom selve hotellene, syklingen og restaurantene vil jeg også nevne et par andre ting.

Slottene (Blois, Chambord, Cheverny og Amboise). Her må jeg innrømme at vi kun tok en skikkelig runde på de i Blois og Amboise, mens de andre så vi bare utenfra. I Chambord var det en storstilt restaurering av slottet på gang også.

I Amboise var vi innom Cave d’Ambacia to ganger. Caves Ambacia (caves-ambacia.fr) Første gang spiste vi «en meter planke» på bistroen deres, med kjøttpålegg, ost og diverse, sammen med øl og vin. Passet veldig godt å sitte utendørs der rett etter ankomst fra sykkelturen, og da smakte dette utmerket. Jeg hadde jo bestilt på forhånd, men vi ankom 1,5 timer før jeg hadde trodd, men det var «ingen problem». Den neste dagen var vi innom for å få en times vinforedrag og prøvesmaking av deres egne viner, av eieren selv. Det er en biodynamisk vindyrking. Fin opplevelse.

Vi var også innom residensen til Leonardo da Vinci (le Château du Clos Luce) og parken rundt huset. Fin opplevelse også det, såfremt man er littegrann interessert i teknikk, medisin, kunst eller renessansen. Og i gangstand til sentrum og hotellet, som det meste annet i byen.

Ballongferden: Vi hadde bestilt en VIP-tur, dvs at vi fikk egen eksklusiv gondol for vår gruppe. Det kostet en del (€ 1299 for fem personer). De kjører en tur tidlig om morgenen og en tur i solnedgangen, hver dag omtrent. VIP balloon flight | Our Flights | Balloon Revolution. Hovedmannen bak dette, Nicolas (?), kom innom og hentet oss på vei til slippstedet, og kjørte oss også tilbake igjen. Han har drevet med dette i 25 år og har flere andre piloter og hjelpemannskap. Han ga oss en sikkerhetsbrief og litt informasjon først. Vår pilot snakket begrenset med engelsk, men det var ingen problem. Hele opplegget tok ca 3 timer, derav 1 time i luften. Der er forresten flere andre selskaper i regionen som driver på med ballongferder, og det sentrale Loire er trolig det største senteret/området for slikt i Frankrike. En fantastisk opplevelse. Det gikk greit å få luft i ballongen, hoppe om bord (tror det er mulig å skvise inn 6-8 personer + en pilot i vår ballong/gondol) og så føyk vi oppover. Piloten testet vindretningen i de ulike høydelagene, og vi kjørte i høyder på fra ca 50 meter og opp til over 1000 meter. De kan gå så raskt som 40-50 km i timen, men vi holdt oss på knappe 20. Det er jo ingen styringsmuligheter med disse, de er avhengig av hvor vinden blåser. Men, siden vindretningen ofte er litt forskjellig i de ulike høydesjiktene kunne piloten «styre» oss i den ønskede retningen meget presist likevel, ved å endre høyden. På forhånd hadde de sluppet opp noen små værballonger for å sjekke vinden, og så valgte de å kjøre ut til et annet slippsted enn møtestedet, og så kom vi seilende tilbake rett over byen og slottet og Loire-elven. Det er helt fantastisk å sveve i en ballong, helt lydløst! Det er riktignok mye bråk når piloten slipper inn mer gass for å stige, men det er bare et par sekunder i gangen. Etterpå hjalp vi til med å pakke utstyret, og så fikk vi diplom og et glass champagne. Vi var jo tre som i utgangspunktet har et godt snev med høydeskrekk, men merkelig nok var det ikke noe problem i ballongen. Det var kun en av oss som så vidt fikk litt kneskjelv da vi passerte 1000 meters høyde – ellers gikk det helt fint. En av oss ringte til og med hjem underveis i ferden for å fortelle om den pågående opplevelsen (han er nygift…). Jeg kan gjerne anbefale dette på det varmeste!

Når det gjelder byer, virket Blois ganske fin, men vi hadde et for kort opphold der for å si noe særlig mer om byen. Og Cour-Cheverny fikk vi også sett lite av, egentlig, og den virket ganske liten. Den beste byen, etter vår mening, var nok uten tvil Amboise. Her var det en fin størrelse (13000 innbyggere visstnok), nok ting å gjøre, det var tilrettelagt for turisme – uten at det ble for påtrengende. Og så er det nok lettere å komme seg dit – f.eks. ved å ta TGV fra Paris til Tours. Det går jo også tog nedover langs Loire fra Orleans. Jeg likte nok også det hotellet (og betjeningen) ørlite grann bedre enn de øvrige. Dessuten var aktivitetene i en helt annen klasse der.

Ellers, så hadde vi bestilt biltransport fra CDG til Blois og fra Amboise tilbake til CDG. Vi brukte et selskap som het ABI Transport.

Jeg kjente ikke til dem fra før, men kikket gjennom tips og anbefalinger fra Tripadvisor og booket dem. AbiTransport (Paris) – All You Need to Know BEFORE You Go (tripadvisor.com)

Det kostet jo en del (henholdsvis €525 og €569 for 5 personer), men de var pålitelig, kjørte godt og hadde gode biler (Mercedes van). Slik vi ankom hadde vi få alternativer til transport, og det ville tatt for lang tid og tatt tog og drosje. På vei nedover ventet sjåføren en ekstra time på oss da flyet ble forsinket (han hadde flightnr så han kunne følge med), og på hjemveien ble vi oppringt dagen før og advart om mulig store køer med en anbefaling om å starte en time tidligere for å nå det ønskede tidspunktet – som vi også gjorde. Kan gjerne anbefale dem.

Jeg skulle gjerne dratt ned til Loire for neste års tur også, men vi pleier jo ikke dra samme sted. Alternativ håpet jeg på en annen destinasjon i Frankrike eller evt Italia, men jeg ble nedstemt. Det blir Spania neste høst, til et feriehus en av oss har i San Pedro del Pinatar, sør for Alicante, og med en full pakke med aktiviteter. Men kanskje jeg tar kontakt med dere igjen et senere år, hvis jeg skulle trenge litt hjelp med arrangementet. Jeg ser jo at dere har fot-, sykkel- og vinturer til flere interessante steder i Frankrike. Selv om jeg riktignok ikke ser vinturer til Loire (tenk på alt fra Sancerre til Chenin blanc-områder i midtpartiet, Bourgeildistriktet og ned til Nantes og Muscadet), eller en Calvados-tur i Normandie, eller hva med en kanalbåttur ned Canal du Midi, fra Bordeaux til Middelhavet, via Toulouse og Carcassonne, og kanskje med hotellovernattinger underveis, og kanskje kombinert med små sykkelturer og ekskursjoner, samt vinsmakinger?

Jeg legger ved tre bilder fra ballongferden. På det ene ser du oss 5 sekunder før avgang (og jeg står helt i front der, med svart skjorte – piloten bakerst), og så er det et bilde av en annen ballong sammen med oss og et tatt ovenfra rett over slottet i Amboise og Loireelven.

Takk for denne gangen!

Kjell

 

 

 

 

 

 

TransProvence er tildelt «Médaille de tourisme».

Det var en gang i forrige århundre at ei lita jente i ei fjellbygd i Valdres satt foran svarthvitt TV’en og noterte gloser – helt oppslukt av det vakre franske språket i skolefjernsynsprogrammet. Lite visste jenta den gangen at det skulle bli fransk og Frankrike som skulle bli språkglede, inspirasjon, motivasjon og levevei. Årene gikk, det ble franskstudier og Frankrike-opphold, jobb på Norges turistkontor i Paris, i Fransk-Norsk Handelskammer og videre på Frankrikes turistkontor i Norge – helt til i 1998, da TransProvence AS ble grunnlagt og vi ble to på laget. Veien gjorde en liten sving, men målet forble det samme. Totalt har det gått 37 år i ganske iherdig innsats og utrettelig tro på Frankrike som reisemål for opplevelseshungrige nordmenn på jakt etter et vidt spekter av reiseopplevelser, hvor både kropp og sanser tas i bruk. Og jammen må noen ha lagt merke til dette, for i mars 2018  ble den «lille» jenta i en høytidelig seremoni på Frankrikes Ambassade i Oslo tildelt «Médaille de tourisme» for lojal, engasjert, entusiastisk og standhaftig innsats for Frankrike som reisemål – eneste i Norge så langt i historien.

 

 

Men ingen snipp, snapp, snute – eventyret fortsetter! Vi to på laget i TransProvence jobber utrettelig videre og blir ved vår lest: vi svikter ikke vårt eneste reisemål og andre fedreland Frankrike. At vi har klart å holde sykkelen rullende i en krevende bransje i 20 år med bare ett land som reisemål, mener vi at vi har Frankrike selv å takke – ganske enkelt fordi landet aldri slutter å overraske. Hele landet er som en palett med utallige farger. Hver landsdel og region har sin egen historie, sine egne mattradisjoner, sin egen stolthet, sitt eget landskap og lynne. Heldigvis har mange av våre gjester oppdaget det samme, og mange av dem har reist både 10 og 15 ganger til Frankrike på våre turer.

Vi forsøker å være grundige, ryddige og rettskafne i vårt arbeid, og vi forsøker å være lydhøre overfor innspill fra våre gjester. Takket være våre solide franske samarbeidspartnere kan vi tilby varierte og gjennomarbeidede turer, og takket være tilbakemeldinger og innsendte bilder fra våre gjester, kan vi oppdatere, tilpasse og finjustere turinnhold og presentasjon.

TUSEN TAKK for at dere lojalt kommer igjen til oss gang etter gang, og det er plass til enda flere i den store TransProvence-familien!

Stas med skriverier i avisa, spesielt når det er så mye positivt! Les her hva Ålesunderne skriver om TransProvence i lokalavisa «Nytt i Uka» i februar 2019.

Minner for livet fra denne fantastiske fotturen

Vi har mange flotter bilder fra vår tur til Bordeaux i sommer. Fotograf: Yvette Rudlang

Fot på pedalen                           Vakre St. Malo
I kontrastenes rike                    Romantisk og Sutalaus

Bretagne i blodet                       Strandpromenade

Kanalsluseferd                           Forrevne klipper
Intens landsbygdterapi            Flo, fjære, salte vinder
Modne kirsebær                         Friske krystallbad

Klikk på bildet under for å lese sykkelpionerenes hyllest av seg selv!

Wine club de Norvége har sendt oss følgende poetiske tekst:

Om våren starter druene å vokse med en gang solen kommer
-først greinene, så bladene, så kommer druene. De våkner for å slikke sol og varme.

Men om våren har vi en stor fare, og det er frosten.
Dersom frosten kommer når druene har begynt å vokse, kan druene fryse i stykker.
Det hender at hele drueveksten blir ødelagt – fullstendig ødelagt – av frost, og ingen vinproduksjon blir mulig.
Derfor ser dere bålplassene rundt i terrenget. Når det er frostrisiko fyrer vi opp bål om natten, og redder den største delen av avlingen.
Da blir det fortsatt vin.

Om sommeren vokser druene – og vingården er en egen organisme som bader i sol og varme.
Druene vokser og blir modne.

Om høsten inspiserer vi dem grundig.
Hver jordhelling tar opp lys og varme forskjellig.
Vi inspiserer alle druer, og starter plukkingen der det er mulig. Vi begynner når solen har fått godt tak utpå dagen,
og vi velger drue for drue.
De modne plukkes, de som ikke er så modne kan stå til dagen etter.
Opptil 5 ganger kan vi besøke en plante for å få med bare de perfekte druene.

Vinproduksjonen gjennomføres med like stor grundighet som druedyrkingen.
Gjæring og lagring er like viktig.
Da får vi god vin, hvor smakingen er som å være på en konsert:

-først ser og lukter vi – vi får en forventning
-så kjenner vi smaken. Først forsiktig, så kommer den.
-det kan være en eksplosjon i smak
-så kjenner vi videre – det er mer
-så toner det ut som det avsluttende fløytespillet i konserten

Da er det god vin.

Skål for vår anledning til å drikke dette!

Høsten 2017

Eivind Solvang

Innsendt brev fra fornøyd kunde.

Hele tiden mens vi syklet hadde vi hatt den takkete blondekanten av en fjellkjede i synsranden: de spektakulære Dentellene, «les Dentelles de Montmirail», så forbløffende og kunstferdig forrevne og gjennomhullet og inspirasjon for selveste Dantes Inferno, i et ellers så grønt og vennlig landskap i hjertet av Provence.

Blomstrende kirsebær- og ferskentrær

I dag var dagen da vi skulle nå vårt mål og møysommelig tråkke oss inn i Dentellene og gjennom fjellpasset. Vi hadde startet tidlig denne morgenen ut fra vingården Domaine de Cabasse utenfor Ventoux-landsbyen Séguret. Solen skinte, det var tidlig vår med blomstrende kirsebær- og ferskentrær og skinnende blankt, grønt gress med koselige små markblomster i. Våre tre tenåringsjenter hadde bedt om en fridag på hotellet, noe vi unte dem. Vi hadde alt hatt tre intense dager på sykkel fra Avignon, det gamle pavesetet, til den tradisjonsrike vinlandsbyen Châteauneuf du Pape, og videre via høyslettene til Orange med sitt fantastiske romerske teater og de etter hvert så berømte Côtes du Ventoux-vinlandsbyene Beaume de Venice, Gigondas, Vaqueyras og Cairanne på rekke og rad i den grønne åssiden. Dermed var det den harde kjerne igjen, bestående av oss tre mødrene, som gjorde oss klare for møtet med Dantes Inferno.

Genialt med el-sykkel

Bare noen uker før vi la ut på denne turen hadde jeg vært så uheldig å falle på isen og slå ryggen kraftig. Ettersom jeg selv skulle være reiseleder og vi hadde planlagt alt lang tid i forveien for at det skulle passe både for den dyktige fotografen, den travle biologen og altså som sagt våre tre tenåringsdøtre, ville jeg nødig avlyse turen selv om ryggskaden hadde gjort meg bortimot invalid. Det var min datter som fikk idéen – men mamma, hvorfor bestiller du ikke en EL-sykkel? Ja, men selvsagt, det er jo genialt! Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det selv – hurra, da blir det tur! El-sykkelen fungerte over all forventning. Etter en liten tilvenningsperiode de første kanskje 4-5 kilometrene, forsto jeg til fulle hvilken grensesprengende nyvinning dette er.

Tid til å oppleve

På flatmark kjennes det ut som en hvilken som helst lett-trådd sykkel, men det er først i motbakkene at man oppdager el-sykkelens sanne kvaliteter. Du girer litt ned – og setter motorkraften på – og vips! Du kjenner et lite rykk når motoren setter inn og du kan trå fullstendig uanstrengt i selv den bratteste oppoverbakke. Dette MÅ oppleves. Der vi tråkket oss oppover i fjellmassivet denne solfylte og vårlige formiddagen i hjertet av Provence, velsignet jeg teknologien, min datter som hadde kommet på idéen og sykkelturarrangøren som hadde gjort det mulig å gjennomføre turen til tross for svekket rygg.

Provence – som en drøm!

For meg ble sykkelturen opp i fjellene en uforglemmelig opplevelse. Det ble den nok også for mine to venninner, den kartlesende modellen og den sykkelglade fotografen, som slet seg opp bakkene med egen muskelkraft, ikke uten en viss tilfredsstillelse, som man oppnår ved slike fysiske utskeielser, men de ble litt lange i maska når de sto på så svetten silte oppover, mens jeg, som er den minst spreke av oss, tråkket forbi dem mens jeg vinket og lo. Etter dette fikk jeg tilnavnet «Paven» – og i hver eneste oppoverbakke lot jeg motoren ta over jobben, og passerte rolig og verdig de ærlige sliterne i mitt følge. Så til alle dere som har tenkt at en sykkeltur i Provence er en uoppnåelig drøm: Nå er det fullt mulig å oppfylle drømmen – med vonde knær eller hofter eller rygg eller dårlig form – og EL-sykkel!