Innsendt brev fra fornøyd kunde.
Hele tiden mens vi syklet hadde vi hatt den takkete blondekanten av en fjellkjede i synsranden: de spektakulære Dentellene, «les Dentelles de Montmirail», så forbløffende og kunstferdig forrevne og gjennomhullet og inspirasjon for selveste Dantes Inferno, i et ellers så grønt og vennlig landskap i hjertet av Provence.
Blomstrende kirsebær- og ferskentrær
I dag var dagen da vi skulle nå vårt mål og møysommelig tråkke oss inn i Dentellene og gjennom fjellpasset. Vi hadde startet tidlig denne morgenen ut fra vingården Domaine de Cabasse utenfor Ventoux-landsbyen Séguret. Solen skinte, det var tidlig vår med blomstrende kirsebær- og ferskentrær og skinnende blankt, grønt gress med koselige små markblomster i. Våre tre tenåringsjenter hadde bedt om en fridag på hotellet, noe vi unte dem. Vi hadde alt hatt tre intense dager på sykkel fra Avignon, det gamle pavesetet, til den tradisjonsrike vinlandsbyen Châteauneuf du Pape, og videre via høyslettene til Orange med sitt fantastiske romerske teater og de etter hvert så berømte Côtes du Ventoux-vinlandsbyene Beaume de Venice, Gigondas, Vaqueyras og Cairanne på rekke og rad i den grønne åssiden. Dermed var det den harde kjerne igjen, bestående av oss tre mødrene, som gjorde oss klare for møtet med Dantes Inferno.
Genialt med el-sykkel
Bare noen uker før vi la ut på denne turen hadde jeg vært så uheldig å falle på isen og slå ryggen kraftig. Ettersom jeg selv skulle være reiseleder og vi hadde planlagt alt lang tid i forveien for at det skulle passe både for den dyktige fotografen, den travle biologen og altså som sagt våre tre tenåringsdøtre, ville jeg nødig avlyse turen selv om ryggskaden hadde gjort meg bortimot invalid. Det var min datter som fikk idéen – men mamma, hvorfor bestiller du ikke en EL-sykkel? Ja, men selvsagt, det er jo genialt! Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det selv – hurra, da blir det tur! El-sykkelen fungerte over all forventning. Etter en liten tilvenningsperiode de første kanskje 4-5 kilometrene, forsto jeg til fulle hvilken grensesprengende nyvinning dette er.
Tid til å oppleve
På flatmark kjennes det ut som en hvilken som helst lett-trådd sykkel, men det er først i motbakkene at man oppdager el-sykkelens sanne kvaliteter. Du girer litt ned – og setter motorkraften på – og vips! Du kjenner et lite rykk når motoren setter inn og du kan trå fullstendig uanstrengt i selv den bratteste oppoverbakke. Dette MÅ oppleves. Der vi tråkket oss oppover i fjellmassivet denne solfylte og vårlige formiddagen i hjertet av Provence, velsignet jeg teknologien, min datter som hadde kommet på idéen og sykkelturarrangøren som hadde gjort det mulig å gjennomføre turen til tross for svekket rygg.
Provence – som en drøm!
For meg ble sykkelturen opp i fjellene en uforglemmelig opplevelse. Det ble den nok også for mine to venninner, den kartlesende modellen og den sykkelglade fotografen, som slet seg opp bakkene med egen muskelkraft, ikke uten en viss tilfredsstillelse, som man oppnår ved slike fysiske utskeielser, men de ble litt lange i maska når de sto på så svetten silte oppover, mens jeg, som er den minst spreke av oss, tråkket forbi dem mens jeg vinket og lo. Etter dette fikk jeg tilnavnet «Paven» – og i hver eneste oppoverbakke lot jeg motoren ta over jobben, og passerte rolig og verdig de ærlige sliterne i mitt følge. Så til alle dere som har tenkt at en sykkeltur i Provence er en uoppnåelig drøm: Nå er det fullt mulig å oppfylle drømmen – med vonde knær eller hofter eller rygg eller dårlig form – og EL-sykkel!