På leting etter det gode liv i Provence

Innsendt brev fra en av våre fornøyde kunder.

Etter noen turer til den travle Rivieraen (det vi trodde var Provence), begynt vi å lure på om vår hemmelige drøm om det gode liv i Provence bare var et produkt av vår egen fantasi: Vår drøm om eldgamle landsbyer med kirketårn, hemmelighetsfulle atrier med mosegrodde fontener, små utecaféer på landsbytorget, blomsterfylte smijernsverandaer på okerfargede stenvegger,  olivenlunder og søvnige småveier, var alt dette bare nostalgiske fantasier, eller enda verre, dyktige reklamefolks manipulering med vår virkelighetsforståelse?

Vi bestemte oss for å gi Provence en siste sjanse, og slik gikk det til at vi en vakker vårdag ankom Avignon, byen i hjertet av Provence, for å sykle fra landsby til landsby i vindistriktet les Côtes du Ventoux.

Avignon imponerte

Møtet med Avignon var overveldende: Tykke murer fra middelalderen omkranset hele sentrum av byen, som ligger ved bredden av den store elven Rhonen. Gjennom porter i de tykke murene føres man inn i eventyret, den lille byen er en labyrint av trange gater og smug, og gamle bygninger som ånder av historie. Tvers igjennom det hele går den brede hovedgaten opp til palasset som var pavesete på 1200-tallet, med den flotte brolagte plassen foran og den lille parken på høyden rett bak. Vi lot oss imponere. Men allikevel, sykle her i vrimmelen?

Oppdagelsesferd og fantastiske smaksopplevelser

Etter å ha fått syklene våre, samt kart og en turbeskrivelse (på engelsk) av den franske agenten som møtte oss på hotellet og svarte på engelsk (riktignok med fransk aksent) på våre spørsmål, kunne vi nyte resten av kvelden på oppdagelsestur i middelalderbyen, og bestille middag på restaurant fra en fransk meny, som vi bare delvis forsto, men som smakte utmerket. Og vinen vi valgte? En Côtes du Ventoux, hva ellers?!

Så verdt de tunge bakkene!

Med kartet i hånd og sommerfugler i magen syklet vi tidlig neste morgen ut fra Avignon. Syklene var hybrider med 21 gir og tilpasset kjønn og høyde. Sykkelvesker hang til disposisjon på bagasjebrettet. Koffertene satte vi fra oss i resepsjonen, og vi hadde bare med oss litt reparasjonsutstyr og ellers det vi trengte til dagens bruk. De første 500 metrene gikk med til å redde seg unna temperamentsfulle franske sjåfører, og vi tenkte at nå hadde vi gitt oss ut på noe vi ikke ville takle. Men så. Vi hadde lagt byen bak oss, veien smalnet, solen skinte og landskapet fikk form og farge. Da forsto vi med ett: Endelig hadde vår drøm gått i oppfyllelse. Vi var der. Vi hadde funnet Det Gode Liv i Provence.

Navigeringen gikk som en lek

Resten av uken fløt forbi i en jevn strøm av inntrykk, smaker og lukter. Vi syklet gjennom et grønt og bølgende vinlandskap, der landsbyene lå som smykker i det grønne. Høye sypresser, sølvgrå oliventrær og enkelte bondegårder med kaklende høner på tunet passerte synsfeltet der vi tråkket oss frem. Veiene var smale, med liten trafikk, men stort sett asfalterte. Her og der stoppet vi for å ta en hvil, spise en frukt eller drikke vårt medbrakte kildevann, eller kanskje fylle på nytt vann fra en landsbyfontene. Navigeringen gikk som en lek, og nesten hele tiden hadde vi den mektige sukkertoppen Mont Ventoux ragende nesten 2000 meter til værs som vårt stødige landemerke.

Frankrikes vakreste

Forbausende ofte opplevde vi at landsbyene vi passerte hadde navn som selv vi med vår ringe vinkjennskap syntes vi dro kjensel på fra Vinmonopolets hyller: Chateauneuf du Pape, Gigondas, Vaqueyras, Beaume de Venice, m.fl. Utenfor endel av dem kunne vi sammen med navnet på landsbyen, lese: ”L’un des plus beaux villages de France”. Dvs. 1 av 150 landsbyer klassifisert som Frankrikes vakreste. Og vi nøt det gode liv. Her og der stoppet vi utenfor en dør merket ”dégustation et vente”. Her kunne man smake den vinen man måtte ønske og kjøpe den – eller la være.

Ingen bekymringer – ikke engang de lange etappene

Ved lunsjtid fant vi oss et skyggefullt tre, hvor vi hvilte og spiste vår medbrakte loff med ost, skinke og saftige provenkalske tomater. Eller vi fant en liten café i en landsby som serverte varm mat, og skeiet ut med et lite glass (eller to) av stedets vin. Og deretter fortsatte turen, vi lot inntrykkene passere gjennom oss, tok kanskje en liten pust i bakken her og der og kom sultne og glade frem til hotellet om kvelden. Vår lille bekymring om at 50 km er en altfor lang dagsetappe, ble gjort til skamme. 50 km er ingenting når du har hele dagen til disposisjon. Og den gode følelsen om kvelden når vi virkelig følte at vi hadde gjort oss fortjent til en bedre middag og et mer inngående bekjentskap med de fyldige lokale vinene… Ingen søvnproblemer denne uken!

Det er ingen tvil i vår sjel, vår drøm gikk i oppfyllelse der nede ved foten av Mont Ventoux, og vi vil ha mer! Neste sommer tar vi Languedoc…..

 

Den franske landsbygda – en stemningsrapport på to hjul

Reisebeskrivelse fra en nyfrelst sykkelturist (og fornøyd kunde av TransProvence).

Vi våkner gradvis til lyden av fuglesang og den pirrende duften av lavendel blandet med fransk morgenkaffe som strømmer inn gjennom det åpne vinduet med kitthvite trådgardiner. Lyden av klirrende kopper og dempede stemmer blander seg inn i vår morgendøs, og vi forstår at det er tid for dagens første nytelse: fransk frokost i hagen.

Selv frokosten ble en opplevelse i seg selv

Morgenluften er kjølig, men solen varmer allerede, og vi finner oss et bord i halvskygge under det store kastanjetreet ved husveggen. På grønne pinnestoler inntar vi våre plasser og bestiller vår café au lait, som blir servert i to rykende varme kanner, den ene med kaffe og den andre med melk. Vi blander selv ingrediensene i en stor keramikkbolle uten hank og slurper det takknemlig i oss. Vår hyggelige vertinne kommer inn med sprø baguetter, myke croissanter og aprikossyltetøy. Hun hilser blidt ”bonjour” og spør om vi har sovet godt? Vi nikker og takker og føler oss fremdeles i en drøm.

Klare for tur!

Stemningen her i hagen rundt det eldgamle hovedhuset er slik vi bare har kunnet drømme om. Så grønt og fullt av dufter og små lyder. Nå begynner det å leve i stenveggen ved siden av oss, det er en liten firfisle som vekket til live av morgensolen titter fram med plirende øyne. Vi holder rundt kaffebollen vår med begge hender, og berømmer franskmennenes sans for de små detaljer, som å varme opp kaffemelken. Litt motvillig drikker vi opp og reiser oss, vi skal videre med våre to-hjulede reisefeller.

Skinnende nye og blanke venter de på oss, flotte franske tursykler, rikelig utstyrt med gir, vesker og kartholdere. Vi finner frem kartet med dagens etappe og studerer det en stund. Heretter skal vi klare oss selv. Vi må vinke adjø til vår hyggelige vertinne, og denne Edens hage, og er på vei inn i nye eventyr. Bagasjen har vi satt igjen i resepsjonen, den blir tatt hånd om. Foran oss snor veien seg som en grå slange i det grønne. Her er ingen sjenerende trafikk, men en bonde på traktor passerer oss mens han studerer oss inngående og rister på hodet. ”Bonjour”, vinker vi begeistret – og han hilser avmålt tilbake. Tenker vel at det er mange rare former for turisme, men at vi tross alt virker harmløse.

Landsbyperler og markblomster

Kilometrene legges raskt bak oss. Vi glir lett gjennom den idylliske franske landsbygda med vekselvis mellomeuropeiske løvskoger og åpent landskap med vinmarker og store gamle gårder i sten. Innimellom sykler vi gjennom små landsbyperler med sine slottsruiner, fontener og kirketårn. Valmuer lyser rødt i veikanten. Vi slår oss ned på en grønn eng med vår picnic-lunsj. Store franske tomater, baguetter, en ost og noen skinkeskiver. Vann og en halv rosé – på deling. Alle slags markblomster omgir oss. En liten strekk i det grønne og vi er klare til neste etappe.

Utmerket turbeskrivelse

Turen fortsetter i samme ånd, og vi navigerer lett på de franske småveiene. Vi stopper et sted det står ”Cave, Dégustation – Vente. Sonnez.”. Og trykker på en ringeklokke. I det lille forværelset får vi smake bondens vin, skjenket av ham selv – rød, rosé og hvit. Vi kjøper med oss en flaske av den gode, røde 95-årgangen til aperitiffen. ”Degustationen” har gitt oss masse ny energi, og det, sammen med tanken på en bedre middag, gjør at vi setter farten opp de siste kilometrene til hotellet. Denne gangen et landsbyhotell, et smalt høyt hus anno 1750, med villvin som dekker husfasade og navneskilt. Men vi vet at det er her, det sier vår utmerkede turbeskrivelse. Og det er det. Vel innenfor kan vi kjenne den fristende lukten av middag under tilberedelse, og vi blir tatt imot av vår nye vertinne som snakker i vei og viser oss opp til rommet. På skjeve trehunde år gamle steintrappetrinn går vi opp til 2. etasje og vårt rom for natten. Rommet er kjølig, nyrestaurert og delikat. Vi åpner vinduet ut mot det lille torget og hører lyden av rislende vann fra fontenen der ute. Vi er inne i en ny drøm nå, og rekker et ørlite glass av -95-årgangen på balkongen før vi lokkes nedenunder av de spennende duftene av krydder og urter fra det franske kjøkken. Vertinnen er straks klar og forteller om dagens meny. Og vi sender en takknemlig tanke til vår turoperatør TransProvence der hjemme som er den direkte årsak til at vi sitter her.

Hilsen nyfrelst sykkelturist!

 

Frankrike – syklistenes mekka

Av Gullen Øyehaug, nyereiselivsavisa.no, 

Drømmer du om å dra på sykkeltur i Frankrike? Kjenne duften av blomstrende lavendel mens håret flagrer mykt i vinden og blikket festes på solmodne vinranker så langt øyet ser? Ingrid Jovik fra Oslo har gjort det til sin levevei,og hjelper deg gjerne å planlegge din tur.

Selv om firmanavnet TransProvence vitner om Sør-Frankrike og nettopp Provence, er det ikke bare der Ingrid Jovik og partner Liv Klungsøyr arrangerer sykkelturer. Eller vandre og vinturer for den sakens skyld. Hele Frankrike er et sykkelparadis skal vi tro Ingrid som serverer meg kaffe i sin «provencalske» hage på Tåsen i Oslo.

-Her holder jeg hjemmekontor og pønsker ut nye ruter og opplevelser for kundene mine. Liv gjør det samme i sin hage hjemme på Nesodden og sammen er vi dynamitt, holdt jeg på å si, ler Ingrid.

Frankrike-det gode liv

Ingrid som kjenner Frankrike som sin egen bukselomme etter å ha arbeidet på det franske turistkontoret i Norge i årevis, måtte plutselig finne på noe nytt da arbeidsplassen hennes ble nedlagt i 1998. Gode råd var dyre, men da sa Liv, kom og jobb sammen med meg da vel. Hun hadde akkurat begynt å arrangere sykkelturer i småskala.

-Sånn ble det, og firmaet er i dag passe stort, med omtrent 1000reisende i året, forteller Ingrid.

Damene lager katalog og har nettsted som presenterer en rikholdig meny og alle steder og ruter har de selv vært og kvalitetssjekket.

-Det er viktig for oss å vite hva det er vi selger, en sykkeltur kan ikke lages på kartet, sier Ingrid, selv om vi ser at noen gjør det. Du ser ikke på kartet hvor de trygge småveiene er, de små koselige overnattingsstedene ligger og hvor det passer å spise lunsjen din.

Selv lytter jeg nøye og minnes med gru MIN foreløpig eneste sykkeltur i Frankrike, med livet som innsats, tungtrafikken oppå baggasjebrettet og et solid angstanfall i grøfta til slutt.

-Det er det jeg mener, vi ønsker å unngå at våre gjester skal oppleve noe lignende og da må vi reise dit selv og finne trygge og små veier, selv om turene ofte starter ut av en by og starten kan være utfordrende. Vi ser også på beliggenheten på hotellene og tester syklene, eventuelt el-syklene. Mange ønsker det nå, da kan selv den minst spreke i gjengen bli med på sykkeltur med resten av sprekingene, ler Ingrid.

Turene til Ingrid og Liv er individuelle, dvs de lager sykkelturer for grupper som vil reise sammen.

-En gruppe kan være alt fra en person til tyve,men det ideelle er 8-12 personer, forteller Ingrid. På en slik tur kan vi tilrettelegge for nesten hva som helst gjestene våre ønsker. Kanskje vil de besøke vingård med vinsmaking, eller besøke slott. Baggasjen sørger vi for blir kjørt fra sted til sted,slik at du bare har med en liten dagsekk. Noen ønsker å bo fast ett sted og sykle dagsturer ut derfra og det er selvsagt mulig.

Provence og bobler

Bestselgeren til TransProvence er sykkelturer i Provence. Her er det lengst sesong med godt vært og nordmenn elsker denne delen av Frankrike. Men det finnes alternativer som både er mindre befolket og like flotte sykkelmuligheter som Sør-Frankrike.

-Jentegjenger som bare har en helg velger ofte Champagnedistriktet, sier Ingrid. Kun en snau time utenfor Paris gjør turen lett tilgjengelig og det er vel ingen hemmelighet at damer elsker ekte champagne, spør Ingrid lattermildt. Her kan du sykle Rue de Champagne og smake alle de velkjente merkene.

Ingrid selv er svært begeistret for Atlanterhavskysten med Normandie og Bretagne. Her er det nydelig natur og masse å se for den historieinteresserte. Glem ikke La Rochelle med øyene rundt.

Hvis noen ønsker å droppe sykkelen helt lager de to driftige damene både fotturer og vinturer.

-Da kan kundene bli kjent i et vindistrikt,besøke kjente vinhus og kombinere med gode måltider. Gruppen blir fraktet rundt i minibus med guide. Fotturene våre i Alpene er veldig populære,med internasjonale fjellførere som kan mye om landskapet, fauna og flora. På disse turene bor man i fjellhytter og en kokk lager maten.

Les intervjuet med Reiselivsavisa her.